Bokelskerinnen intervjuer: Chris Tvedt

I dag har jeg den store glede av å ønske Chris Tvedt velkommen til bloggen min.


( Foto: Line Møllerhaug)
Chris Tvedt debuterte som forfatter i 2005 med kriminalromanen "Rimelig Tvil". Her fikk leserne stifte bekjentskap med forsvarsadvokat Mikael Brenne og kritikerne lot seg underholde. "drivende god krimdebut", var Dagbladets dom over boken. Så skrev da også Tvedt om et miljø han hadde god kjennskap til, etter tyve år som jurist.

Debuten ble fulgt opp med "Fare for gjentakelse" i 2007. I 2008 kom "Skjellig grunn til mistanke" og i 2009 ble "Rottejegeren" lansert. Bøkene er solgt til Nederland og Tyskland. Hans nye bok, "Dødens sirkel", er akkurat kommet i handelen.

I "Dødens sirkel" bestemmer Mikael Brenne seg for å hjelpe en ung gutt som er dømt for dobbeltdrap, men som hevder han er uskyldig. Saken skal snart vise seg å få stor innvirkning på Brennes eget liv.

Her kan du lese om hvordan Chris Tvedt har arbeidet frem romanen, og hvorfor han har valgt å endre litt på oppskriften han har brukt i sine tidligere kriminalromaner:

Du har akkurat lansert krimromanen ”Dødens sirkel”. Kan du fortelle litt om den boken?

Det er en bok som lar helten, forsvarsadvokat Mikael Brenne, få oppleve hvordan klientenes hans pleier å ha det. Han går fra å være feiret advokat til fengslet forbryter på et øyeblikk, og dette dype fallet er ”motoren” i boken. Deler av handlingen foregår på en liten øy langt ute i havgapet. Der ute ble to unge jenter drept for mange år siden, og Mikael Brenne skal forsøke å renvaske gutten som den gang ble dømt for drapene.

Hvordan fikk du ideen til denne krimromanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?

Det tok meg nokså nøyaktig et år fra ideen ble unnfanget til boken var ferdig. Plotet oppsto da jeg så en dokumentar på TV. Programmet omhandlet en meget kjent og omtalt kriminalsak, men jeg kan ikke avsløre hvilken sak det var, for det ville gitt leserne en mulighet for å avsløre gjerningsmannen i ”Dødens sirkel.”

Justismord er temaet i denne romanen. Er dette et tema som engasjerer deg spesielt?

Som jurist og tidligere advokat er jeg selvsagt opptatt av temaet. Justismord er et mareritt for den som blir utsatt for det, og et nederlag for rettsvesenet hver gang det skjer. Jeg må nok allikevel innrømme at hovedårsaken til at ”Dødens sirkel” handler om justismord er det dramatiske potensialet som slike saker har. Temaet gir muligheter for spenning både på det indre og det ytre plan, samt at jeg får sagt noe om rett og urett, skyld og soning.


Du er kjent for å servere krimromaner med et forrykende tempo, denne gangen har du vært inspirert av britiske krimforfattere og har tonet ned tempoet i boken din. Hva er bakgrunnen for at du endrer på oppskriften du tidligere har brukt i bøkene dine?

Det forrige boken min ” Rottejegeren ” var ganske actiondrevet, men jeg tror ikke at jeg har noen oppskrift som går igjen i alle bøkene. Tvert i mot legger jeg vekt på ikke å skrive ”samme boken” om igjen og om igjen i forkledning, en felle mange forfattere går i. Men det er riktig at jeg denne gangen har latt meg inspirere litt mer av det som kan kalles en britisk krim-tradisjon, men bare litt! Det er fremdeles tempo i boken.

Du har selv arbeidet som forsvarsadvokat før du ble krimforfatter på heltid, noe som selvsagt er en styrke i forhold til å beskrive lov og rett mest mulig autentisk, men kan bakgrunnen din også være en ulempe når du skriver?

Det er mest fordeler med advokatbakgrunnen, men ja, jeg har nok vondt for å frigjøre meg fra realismen innen mitt fagfelt, og ser at jeg på den måten kan gå glipp av en del dramatiske muligheter. Stieg Larsson skildret for eksempel en rettssak i ”Luftslottet som sprengtes” som aldri kunne ha funnet sted på den måten i virkeligheten. Men spennende ble det jo ,,,

Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med ”Dødens sirkel”?

Det samme som er vanskelig for alle forfattere hver gang, tror jeg: å skrive godt nok, å få karakterene til å leve og dramaturgien til å sitte.

Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen spesielle skriveritualer?

En skrivedag begynner med at jeg går tur med hunden Anton. Deretter drikker jeg kaffe, så begynner jeg å skrive i ti-tiden. Målet er å få produsert minst fem sider før jeg gir meg. Av og til blir det mer, noen ganger mindre, men jeg skriver alltid noe, selv på dårlige dager. Det nytter ikke å sitte og vente på inspirasjon, da hadde jeg aldri fått ferdig noen ting. Inspirasjon kommer helst som et resultat av hardt arbeid. Noen spesielle ritualer vet jeg ikke om at jeg har. Kanskje min kone vet om noen, men jeg har ikke orket å spørre henne.

Eksisterer det noen planer om å feste noen av de tidligere bøkene dine til filmlerretet?

Stadig vekk,- men hittil har det ikke blitt noe av planene. Jeg har etter hvert lært at veien fra planer til ferdig film er lang og kronglete.

Hvilken opplevelse ønsker du at leseren skal sitte igjen med etter at ”Dødens sirkel” er ferdiglest?

Det er enkelt å svare på. Jeg vil at de skal føle at de har lest en skikkelig, skikkelig god kriminalroman, en sånn en som de skulle ønske var hundre sider lengre!

Hvem er dine favoritter innen krimsjangeren, og hvilke forfattere har du lært mest av?

Min favoritt er amerikaneren James Lee Burke. Jeg har også sansen for Robert Wilson og for Ian Rankin. Den jeg har lært mest av er en nesten glemt, men uhyre produktiv amerikansk forfatter fra seksti- og syttitallet ved navn John D. MacDonald. En smart og bevisst forfatter, god på plot og karaktertegning, og med et skarpt blikk for sin samtid.

Hvilket spørsmål skulle du gjerne sett at jeg stilte deg med hensyn til ”Dødens sirkel”, og hva ville du da svare?

Er du fornøyd med ” Dødens sirkel,” Chris Tvedt? Ja, jeg har nettopp fått det første eksemplaret i posten, og det er alltid en spesiell og god følelse å holde en ny bok i hånden. Etter å ha skumlest gjennom den, tenkte jeg at det er blitt en knallbok. Løp og kjøp!

Hvis du kun skulle lese tre bøker i høst, hvilke tre bøker ville du da velge?

Tre bøker som er oversatt til norsk i sommer/ høst:
”Blodmeridianen” av Corrmac McCarthy må leses.
” Juliet, Naked,” av Nick Hornby. Kanskje ikke verdens betydeligste forfatter, men jeg er svak for ham uansett.
”Et tysk rekviem” av Phillip Kerr. Siste bok i en strålende krim-trilogi.

Tusen takk for at du kunne ta deg tid til dette, Chris Tvedt. 

"Dødens sirkel" er i salg nå, og kritikerne har allerede latt seg begeistre:

"En skikkelig højdare(..)puster Staalesen, Nesbø og andre favoritter i nakken"
skriver Bergens Tidende. "Høstens beste kriminalroman" slår Haugesunds avis fast.


Hvis du er nysgjerrig på boken, kan du lese en liten smakebit her.

Labels: , , , , , , , , ,