Bokelskerinnen intervjuer: Johan Mjønes

 I dag er det veldig hyggelig å ønske Johan Mjønes velkommen til bloggen min:

 ( Foto: Aschehoug)

Johan Mjønes er født og oppvokst i Orkanger og tok hovedfag i allmenn litteraturvitenskap i Trondheim. Mjønes engasjerte seg i teater ved siden av studiene, og virket både som skuespiller og forfatter ved Studentersamfundets Interne Teater (SIT). Han vurderte sterkt et liv på de skrå bredder, men det ble med tanken. Mjønes fant ut at han heller ville satse på å gi ut bok.

Selvmord var temaet for romanen han ønsket å skrive, en roman han hadde hatt i tankene lenge. Han flyttet til Oslo, hvor han begynte å arbeide på et sykehjem. Ved siden av jobben, skrev han på romanen sin. Da han to år senere tok kontakt med Aschehoug, var det gjort. "Terminalhastighet" kom ut våren 2009 og fikk strålende mottakelse. Ambisiøst, billedsterkt og mer enn lovende, skrev Dagbladet. Svært god og velskreven debutroman (...) et fortellertalent av de sjeldne, meldte Adressa.

Nå er Mjønes ute med sin roman nummer to, "Orkanger".

"Orkanger" har, i likhet med "Terminalhastighet" også et mørkt og sårt tema. Det handler om mobbing og hevn. Børge er mobberen og Terje er mobbeofferet og vi følger hendelsene i romanen gjennom begge disse karakterenes øyne.

Her kan du blant annet lese mer om boken gjennom Johan Mjønes' egne ord, og hvorfor han liker å bli forstyrret når han pusser på tekstene sine.

Du er ute med romanen "Orkanger" nå. Kan du fortelle litt om den romanen?

Det er en roman om mobbing, hevn og muligheten for tilgivelse. En roman om hvordan hendelser i barndommen kan forfølge en gjennom livet. Da romanen begynte å ta form, ønsket jeg å lage en tett og kompakt fortelling. Jeg ønsket ikke å utbrodere noe annet enn forholdet mellom de to hovedpersonene. Jeg ønsket også at den skulle ha driv i seg, at den skulle kunne leses fort og ha et slags thrillerpreg. Et kammerspill og en eksistensiell thriller.

Hvordan fikk du ideen til "Orkanger" og hvor lenge har du arbeidet med den?

Da jeg var ferdig med debuten min begynte jeg på et omfattende romanprosjekt. Ganske raskt skjønte jeg at det prosjektet var for krevende for meg, jeg tror ikke jeg var moden nok som forfatter, og jeg bestemte meg for å forsøke å skrive noen noveller i stedet for å sitte og knote med den vanskelige romanen. Den planlagte novellesamlinga fikk arbeidstittel "Orkanger". Da jeg hadde skrevet to noveller, skjønte jeg at de to hovedpersonene kunne ha en befatning med hverandre. Jeg satt plutselig med en mobber og et offer. Siden jeg ikke helt visste hva jeg skulle bestemte jeg meg bare for å se hva som skjer når jeg lar dem fortelle om de samme hendelsene fra hvert sitt ståsted. Og da var det i grunnen gjort. Plutselig var det blitt en roman og ikke en novellesamling, og umerkelig var ikke "Orkanger" bare en arbeidstittel lenger.

Da jeg etter hvert skjønte at jeg skrev på en roman, gikk det i grunnen veldig fort med skrivinga, og boka var ferdig på ni måneder.

Det handler om mobbing, et tema som det er vanskelig ikke å bli berørt av. Har dette gjort romanen vanskelig å skrive?


I grunnen ikke. Det jeg er opptatt av er å behandle temaene med respekt. Når ting begynner å ta form og jeg etter hvert skjønner hvor det bærer, er det for meg lettere å skrive om mørke og alvorlige temaer enn lettere ting. Jeg har forsøkt å skrive inn lyse ting, men det vrir seg alltid over i alvor. Jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg ønsket en lang periode å skrive inn en happy ending på boka, men klarte det ikke. Jeg forsøkte mange muligheter, men endte opp med å slutte der det hele (i alle fall for meg) står og dirrer. Så har jeg heller lagt til en epilog.

I forhold til debuten min må jeg innrømme at denne boka var veldig lett å skrive. Uten å bli for svulstig føles det litt som om den har skrevet seg selv. Alt har liksom falt på plass av seg selv, og jeg har bare ført det inn på en måte.

"Orkanger" har allerede fått veldig mange flotte kritikker. Hvordan føles det, og hvilken tilbakemelding har du selv satt mest pris på?


Det føles veldig bra. Ikke minst fordi jeg ønsker å fortsette og skrive, og da er det en veldig oppmuntring å få høre at enkelte synes at det en gjør er både godt og viktig. Det gir meg gradvis en trygghet i forhold til følelsen av å ha havnet på rett hylle. Jeg har flere bøker i meg, og det er godt å vite at noen faktisk ønsker at jeg skal skrive flere også. Ellers må jeg jo innrømme at det var barnslig moro med en sekser i Fædrelandsvennen, selv om Stavanger Aftenblads anmeldelse kanskje er den beste jeg har fått.

Du debuterte med "Terminalhastighet" i 2009, som også fikk flotte tilbakemeldinger. Hvordan var det å gi seg i kast med bok nummer to etter det?


Debuten hadde jeg jobbet så lenge med, og tenkt så mye på, så da den var ferdig, var hodet mitt allerede langt inne i mitt nye prosjekt. Dette prosjektet ble som nevnt for vanskelig, men jeg var mer enn klar for å fortsette å skrive. Dette prosjektet har jeg for øvrig fortsatt på nå, og håper kanskje jeg klarer å forløse det nå.

Når og hvor skriver du, og har du noen spesielle skriveritualer?

"Orkanger" ble skrevet i sin helhet på lesesalen på Nasjonalbiblioteket. Jeg forsøker å ha normale kontordager når jeg skriver. Jeg har ingen spesielle ritualer, men jeg har noen av mine beste tenkestunder i dusjen. Og når jeg flikker på språk og leser gjennom mine egne tekster, gjør jeg det hjemme, gjerne mens jeg ser på tv. Dette fordi jeg da hele tiden blir forstyrret og ikke forsvinner inn i fortellingen men lar setningene stå mer for seg selv og på den måten ser jeg om de funker eller ikke.

Hva gjør du for å skaffe deg inspirasjon om du står fast i skriveprosessen?

Foreløpig har ikke inspirasjonen vært noe problem. Jeg føler i grunnen at jeg hele tiden nærmest blir bombardert av ideer, og at frustrasjonen gir seg utslag i følelsen av å ikke ha tid nok, å ikke rekke og tenke/jobbe ut en idé før den neste kommer. Men, jeg står også fast i skrivingen innimellom, og da gjør jeg noe annet enn å skrive rett og slett. Da printer jeg ut og flytter på komma, flikker og ellers forsøker å løfte det jeg allerede har skrevet.

Du har hovedfag i allmenn Litteraturvitenskap? Hvor stor betydning har det hatt for din forfatterkarriere?

På studiene lærte jeg ingen ting om å skrive, men jeg lærte mye om å lese. Og det har nok helt sikkert hatt en positiv innvirkning. Og ellers, jeg oppdaget Camus tidlig gjennom romanene hans, men på litteraturvitenskapen tok jeg et hovedfagsemne om nihilisme. Der fikk jeg en dypere innsikt i Camus verk, og det hadde en helt konkret innflytelse på debuten min. I den ville jeg, blant annet, forsøke å diskutere både det filosofiske selvmordet som hos Camus, satt opp mot den personlige tragedien som et selvmord også er.

Hvilke forfattere regner du som dine favoritter og hvem har du lært mest av?

Jon Fosse og Carl Frode Tiller er forfattere jeg liker svært godt, og som jeg føler en språklig gjenkjennelse hos. Men den forfatteren jeg har lært mest av er Johan Harstad. Dette imidlertid på et mer personlig plan da jeg har kjent han godt siden år 2000, og jeg vet at jeg ikke hadde vært forfatter i dag om jeg ikke hadde blitt kjent med han. I alle fall er han helt vesentlig i forhold til at jeg i sin tid tok mot til meg og forsøkte å skrive det manuset som ble debuten min.

Hvis du kun skulle lest tre bøker i høst, hvilke tre bøker ville du da valgt deg?


"OSV… " av Johan Harstad. "Innsirkling 2". "En dåre fri "av Beate Grimsrud.

Er det noe du har lyst til å legge til?


Å få lov til å skrive bøker er et stort privilegium, og jeg håper derfor intenst at det jeg skriver på et eller annet vis kan gjøre en forskjell for noen. At de kan gjøre noe for noen som sliter. Det er derfor jeg skriver om de temaene jeg gjør, så får jeg bare krysse fingre for at jeg har klart å gripe temaene med det alvoret jeg føler de fortjener

Tusen takk for at du stilte opp til dette intervjuet, Johan Mjønes. 


"Orkanger" har fått flere gode anmeldelser så langt i høst. Som nevnt i intervjuet fikk Mjønes en sekser av Fædrelandsvennen. Stavanger Aftenblad mener boken er "et lite kunststykke av en roman" og Adresseavisen skriver at Mjønes "lever opp til forventningene han skapte med sin debutroman". 


Flere bokbloggere har også anmeldt boken. Her har du noen av dem:
Les Mye
Bjerkestrands hjørne av verden
Min bokhylle
Beate blogger om bøker
Migrating Coconuts

Labels: , , , , ,