Bokanmeldelse: Kvinnen i buret av Jussi Adler-Olsen





Forlag: Aschehoug
Sideantall: 400
Format: Pocket
Utgitt: I 2009


Den unge fremadstormende folketingspolitikeren Merete Lynggaard er sporløst forsvunnet. Mediene kaster seg over historien, og overskriftene antyder alt fra selvmord, en tragisk ulykke og kidnapping til at hun har forsvunnet frivillig. Politiet setter i gang en storstilt etterforskning - men uten resultat. Lynggaard er som sunket i jorden.Først da den utradisjonelle kriminalinspektøren Carl Mørck får ansvar for Avdeling Q, politiets nye avdeling for uløste saker av særlig grov karakter, skjer et avgjørende gjennombrudd i etterforskningen. Snart er Carl Mørck og assistenten Hafez el-Assad på sporet av en hensynsløs forbryter som, drevet av hat, har lagt en avsindig plan.Kan Carl og Assad forpurre planen, eller vil de selv bli ofre for den?
 
Dansk pageturner
Kvinnen i buret er en drivende god kriminalroman som er nesten umulig å legge fra seg. 

Den erfarne kriminaletterforskeren Carl Mørck har opplevd en sjelsettende tragedie: på et åsted ble han og to andre kollegaer beskutt med det resultat at den ene kollegaen døde på stedet og den andre ble lam. Carl slapp unna, men sliter ennå med ettervirkningene av hendelsen. Som om ikke det er nok vil sjefene på avdelingen hvor han jobber gjerne bli kvitt ham. En ny avdeling, Avdeling Q, blir opprettet og Carl blir sjef for denne avdelingen. Avdeling Q skal ta for seg saker av spesiell alvorlighetssak, for eksempel drapssaker som for lengst er henlagt. En av Carls første saker blir forsvinningen til den lovende politikeren Merete Lynggaard, og med seg til hjelp har han Assad som i utgangspunktet ikke er mer enn en skarve vaskehjelp på stedet.

Jussi Adler - Olsen selger i bøttevis hver gang han gir ut en krim i Danmark, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Han skriver godt, det er en driv og en intensitet i fortellerstilen hans som gjør at du ikke har lyst til å gjøre noe annet før du er blitt ferdig med Kvinnen i buret. 
 
Carl Mørck har, som mange andre etterforskere, et temmelg begredelig privatliv. Han er også ofte sur, kynisk og smiler sjelden. Assad derimot er et friskt pust i kriminalromanen, og det at hans karakter er innhyllet i en anelse mystikk er et godt grep. 
Jeg synes plottet i romanen var godt, helt til halvveis ut i boken da jeg plutselig skjønte tegningen. Nå skal det sies at kriminalromanen likevel var ulidelig spennende, selv om jeg forsto hvordan alt hang sammen. Jeg ble helt oppslukt av handlingen og hendelsene i boken, og gikk og tenkte på boken mellom leseøktene.

Kvinnen i buret var en storartet leseopplevelse, som jeg anbefaler på det sterkeste.Jeg har allerede kastet meg over oppfølgeren Fasandreperne og håper på en like stor opplevelse med den boken.




Labels: , , , , ,