I dag er det veldig flott å kunne ønske Jørgen Brekke velkommen til bloggen min:
(Foto: Gyldendal)
Jørgen Brekke bor i dag i Trondheim, men han har vokst opp i Horten. Han har studert ved NTNU, har lektorutdannelse og jobber i omsorgsyrket og som frilansjournalist for blant annet magasinet Levende Historie.
Denne uken utkommer Brekke med Nådens omkrets, en roman som har skrevet forlagshistorie allerede før den når butikkhyllene, og som forlaget selv karakteriserer som et forlagseventyr. Det har ikke gått mer enn et par måneder siden Gyldendal leste manuset for første gang, og nå er altså boken klar for utgivelse. Rettighetene er alt solgt til Sverige, Finland, Russland, Nederland, Danmark og Brasil - noe som skjedde mens Brekke fortsatt holdt på med den siste finpussen på manuset.
I Nådens omkrets møter vi den amerikanske drapsetterforskeren Felicia Stone og den kreftopererte politimannen Odd Singsaker. De må løse et mysterium som har forgreininger helt tilbake til 1500 - tallet. Det handler om disseksjon og gamle bøker...
Her kan du blant annet lese om hvordan Jørgen Brekke fikk ideen til denne romanen, og hva han tenker om alle de positive tilbakemeldingene som så langt har blitt boken til del.
Du har akkurat lansert din debutroman Nådens omkrets. Kan du fortelle litt om boken?
Nådens omkrets er en kriminalroman. Den handler en morder, som av en eller annen grunn flår og halshugger ofrene sine. Også handler det litt om en fransiskanermunk, med et særdeles godt utvalg av kniver, bor og skalpeller.
Handlingen i Nådens omkrets veksler mellom 1528 og vår egen tid. Mysteriet har tilknytning til en gammel tekst. Har du vært inspirert av forfattere som Tom Egeland når du har skrevet boken?
Jeg er veldig glad i bøkene til Tom Egeland, men tror ikke jeg har vært direkte inspirert av en enkelt forfatter. Det er vel mer noe som har ligget i bakhodet, i så fall. Jeg har stort sett fulgt mine egne innfall. Men et underliggende tema i boken min er at alle tekster egentlig er skrevet oppå andre tekster, så det er kanskje noe der.
Drapsetterforsker Felicia Stone og politimannen Odd Singsaker er hovedpersonene i boken. Kan du fortelle litt om disse, og om hvorfor du har valgt nettopp en amerikansk etterforsker som den ene delen av duoen?
Odds Singsaker har kommet litt av seg selv. Jeg har ikke diktet opp hele karen på en gang, men han har blitt til mens jeg har skrevet, og jeg tror ikke han er ferdig utviklet heller. Noen sier meg at han har flere sider vi kommer til å bli kjent med i kommende bøker. Han er en av få detektivhelter med hukommelsestap. Alle gode helter har jo ellers en eller annen feil, de fleste drikker for mye, Odd Singsaker glemmer. Glemsomheten kommer av at han er operert for hjernesvulst.
Når det gjelder Felicia Stone var det ikke sånn at jeg bestemte meg for en amerikansk etterforsker i utgangspunktet. Men et av mordene skjer i Virginia, nærmere bestemt på Edgar Allan Poe museet i Richmond. Den amerikanske skrekk og krimforfatteren spiller en slags bakgrunnsrolle i romanen. Etterforskningen bringer uansett Felicia til Trondheim der hun møter Singsaker. Felicia er en del yngre enn ham, men mer desillusjonert og med en mørk form for humor. Sammen finner de en egen og faktisk ganske leken tone.
Hvordan fikk du ideen til denne romanen og hvor lenge har du arbeidet med den?
På Gunnerusbiblioteket i Trondheim er det en stor samling av svært gamle bøker. De eldste og mest verdifulle er låst inn i en safe. Det var disse innelåste, nesten levende begravde bøkene som satte tankene i sving. Det å være levende begravd er ellers et lite sidetema i romanen, men først og fremst tenkte jeg at denne låste boksafen som bare noen svært få har tilgang til, egentlig var et interessant åsted for et mord.
Jeg brukte et drøyt år på skrivingen.
Nådens omkrets er, som nevnt, din debutroman. Hvordan har din vei frem mot din første roman vært, og hva er dine råd til andre som drømmer om å debutere med krim?
Veien fram har vært veldig spennende. Jeg har fått lov til å dra på en reise ingen har gjort før meg. Selvsagt har det vært dager hvor det har gått tungt med skrivingen. Men da er det greit å ha et godt liv utenom. Å bli ferdig har liksom ikke vært det viktigste, kanskje ikke før på slutten. Når det nærmet seg de siste sytti sidene begynte jeg vel å bli litt utålmodig. Mitt råd til andre som ønsker å debutere med krim: Forsøk å gå et halvt år uten å dikte opp en eneste historie, ikke så mye som et eneste bitte, lille drap. Klarer du det, så er det bare å ta livet med ro. Om det ikke går, har du ikke noe annet valg, da må du bare skrive, men glem aldri at skrivingen ikke er det viktigste. Lev først, skriv etterpå.
Har du alltid drømt om å bli forfatter?
Nei, bare de siste 20 åra. Da jeg var guttunge ville jeg bli fotballspiller og etter det kokk. Jeg er fortsatt glad i å lage mat og spiller fotball på det lokale veteranlaget, så nå er vel alle mine mål i livet nådd.
Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen spesielle skriveritualer?
La meg se. Jeg står opp i femtiden før resten av familien våkner, så sitter jeg på en hjemmelaget spikermatte i lotusstilling mens jeg drikker to liter grønn te og tømmer tankene. Så skriver jeg to timer, før jeg jogger baklengs ned til Korsvika og tar et isbad. Etter det… Nei da. Jeg er vel egentlig en som tar ting som det kommer. Ingen ritualer og ingen lange planer. Noen dager skriver jeg og andre dager gjør jeg noe annet. Det eneste som er noenlunde fast er at jeg som B-menneske formulerer meg stadig klarere utover dagen.
Nådens omkrets ble, allerede før utgivelsen, solgt til flere land. Har du gjort deg noen tanker om veien videre for forfatterskapet ditt, og hvordan føles det å få denne mottakelsen allerede før utgivelsen?
Jeg prøver ikke å tenke for mye på det, det gjør meg bare svimmel, Jeg vet ikke helt hvorfor nettopp boken min får oppleve
dette, men jeg er glad på dens vegne. Skal jeg være ærlig visste jeg ikke at det var mulig å selge et upublisert manus til andre land, men det viser vel bare hvor lite jeg vet om bøkenes verden. Jeg gleder meg selvsagt til å sette den brasilianske utgaven av Nådens omkrets i bokhylla, og boken vil ta seg godt ut på russisk - men for å være ærlig er det mye viktigere for meg at boken blir godt mottatt i Norge eller kanskje aller mest i Trondheim der jeg bor. Du vinner ingenting om du ikke vinner hjemmekampene, er det ikke sånn?
Samtidig syntes jeg det er fint at boken skal komme ut i alle de nordiske landene. Jeg er litt skandinav av natur og følte underveis i skrivingen at dette på en måte kunne være en bok for hele Norden. Ikke at jeg hadde trodd at boken skulle bli videresolgt så raskt.
Jeg har tenkt å skrive flere bøker om Odd Singsaker og Felicia Stone. Siri Holm blir også med for de av dere som har sansen for hennes frivole stil. Hvor mange bøker det blir, vet jeg sannelig ikke. Sikkert en hel stabel.
Som nevnt tidligere har det ikke gått mer enn drøyt to måneder fra Gyldendal
fikk manuset ditt i hånden første gang, til boken kommer ut. Det høres jo
ut som et rent eventyr. Har du skrevet noe litterært tidligere?
Dette
er min første skjønnliterære utgivelse i bokform, men jeg har skrevet
en rekke artikler om historie, reiseliv og litteratur i forskjellige
magasiner og blader. Dessuten skrev jeg nettkrimen Hva skjedde med Guro Bruun Hansen? for et par år siden. Den
hadde ganske bra besøkstall.
Hvilke forfattere inspirerer deg, og hvilke krimforfattere har du lært mest av?
Jeg blir egentlig mest inspirert av gamle klassikere, som Shakespeare og Dostojevski. Men jeg leser også en god del krim og har nok plukket opp mye både her og der. Raymond Chandler er vel favoritten gjennom alle tider. Den krimforfatteren jeg burde ha lært mest av er Agatha Christie, men jeg er redd jeg fortsatt har svært mye å lære. I Norge er Staalesen og Nesbø fortsatt favorittene selv om det har kommet mange nye gode som jeg gleder meg til å følge.
Tilveksten til krimsjangeren er stor og konkurransen om leserne er hard. Hvorfor skal leserne plukke opp nettopp din bok, og hvordan skiller Nådens omkrets seg fra annen kriminallitteratur?
Først vil jeg si at jeg ikke føler det som en konkurranse. Jeg konkurrerer når jeg spiller fotball, men ikke når jeg skriver. Egentlig er jeg bare ute etter å treffe likesinnede. Dette er boken for deg som foretrekker skalpellen nyslipt og liker små doser humor innimellom spenningen. Det er også en kriminalroman som på et plan handler litt om kriminallitteratur, så for en skikkelig krimelsker er det mye å tygge på her, skulle jeg tro.
Hvis du selv skulle valgt deg et spørsmål jeg skulle stilt deg, hvilket spørsmål ville det ha vært og hva ville du ha svart?
Bokelskerinnen: Hvilket verk skulle du aller helst ha skrevet?
Jeg: Den spesielle relativitetsteorien (Er ellers redd for at det eneste jeg har til felles med Einstein er sveisen.)
Hvis du kun skal lese tre bøker denne våren, hvilke tre bøker velger du deg da?
Jeg kommer til å lese mer en tre bøker denne våren, men har ikke anelse hvilke det blir. Jeg leser etter innfallsmetoden, men tror det blir en del nyere norsk krim. Må jo ha noe å snakke med mine kommende kolleger om, når jeg treffer dem. Jeg kan jo nevne de siste tre bøkene jeg leste: Det var Thomas Enger, Skinndød, Jan-Erik Fjell, Tysteren og Alexandra Beverfjord, Kretsen så da er jeg jo alt i god gang. Skal ikke si hvilken av dem jeg likte best, men de var alle gode. Det er helt utypisk for meg å lese så nyutgitte bøker.
Er det noe du har lyst til å legge til?
Jeg vil takke familien min, tre gromgutter og ikke minst min kone Eva. Det er så enkelt: Uten dem, ingen bok.
Tusen takk for at du kunne ta deg tid til dette, Jørgen Brekke.
Nådens omkrets er garantert en kriminalroman du vil få høre mye om denne våren. Det er valgt som hovedbok i Bokklubben Nye Bøker og i Tanum Bokklubbers Krimbokklubb. De som alt har lest den tar frem de store supperlativene, og den er blitt sammenlignet med Rosens Navn og Vindens Skygge Min anmeldelse av boken vil komme på bloggen i løpet av måneden.
Labels: 1500-tallet, bokelskerinnen intervjuer, debutant, felicia stone, gyldendal, historie, horten, jørgen brekke, krim, nådens omkrets, odd singsaker, trondheim
