Bokanmeldelse: Lykkeprosjektet av Gretchen Rubin




Forlag: Gyldendal
Sideantall. 324
Format: Innbundet
Utgitt: Januar 2011

Gretchen Rubin sitter på bussen i New York en regnfull ettermiddag. Hun har et godt ekteskap, to barn, vellykket karriere og storfamilien rundt seg. Allikevel treffer en innsikt henne med full tyngde: Jeg er ikke så lykkelig som jeg burde være. Der og da bestemmer hun seg for å bruke et år på å gjøre noe med det. Men kan man bestemme seg for å bli lykkeligere? Forskere hevder at lykkefølelsen er 50 prosent genetisk bestemt, mens mellom 10 og 20 prosent består av rammevilkår som helse, økonomi og familiesituasjon. Resten er opp til oss selv. Gretchen legger en plan, og setter seg et personlig mål hver måned. Januar er måneden for å få mer energi, juni er måneden for å dyrke vennskap. Hvert mål følges av leveregler, både praktiske – gå til sengs tidligere – og prinsipielle – gjør det som må gjøres. Og det virker! Lykkeprosjektet handler om å ta tak i dagliglivets små og store problemer med én hensikt: å bli så lykkelig som mulig i den hverdagen vi har. Lykkeprosjektet har blitt en enorm bestselger og er oversatt til flere språk. Den er lettlest, underholdende, inspirerende og tankevekkende. En bok for alle kvinner som har lest Spis, elsk, lev, men uten all reisingen. 

Totalt unødvendig


Lykkeprosjektet er en bok om selvfølgeligheter, som ikke ga meg nye perspektiver på hva som skal til for å bli lykkelig.

Gretchen lever et temmelig ordnet liv. Hun bor i New York og er gift med drømmemannen Jamie, som har en veldig atletisk kropp og en jobb hvor han tjener masse penger. Hun har to flotte døtre, har praktisert som jurist men arbeider nå som forfatter. En dag slår det henne likevel at hun er i ferd med å kaste bort livet sitt, at årene holder på å løpe fra henne og at hun aldri har reflektert over hva som gjør henne lykkelig. Hun går derfor i gang med et tolv måneders lykkeprosjekt for å lære seg å bli et lykkeligere menneske.

Lykkeprosjektet er et resultat av det Gretchen selv beskriver som midlivsmelankoli. Det handler om en bemidlet og, i fleres øyne, priviligert kvinne som ikke føler seg helt vel med det livet hun lever. Hun ønsker å ha mer ut av livet og av hverdagene sine. Temaet er forsåvidt noe likt det Elizabeth Gilbert skrev om i Spis, lev, elsk men i motsetning til Gilbert har ikke Gretchen vært nede i kjelleren og hun har heller ikke opplevd omveltninger i livssituasjonen sin. Men hun føler seg altså ikke lykkelig. Allerede der må jeg innrømme at jeg ble litt skeptisk, men jeg fortsatte å lese videre.

For å bli lykkelig kaster Gretchen seg over bøker skrevet av filosofer og andre som har tatt for seg temaet lykke, og hun setter opp flere punkter som skal hjelpe henne til å leve et bedre liv. Det meste er selvfølgeligheter som preger sidene i de fleste kvinneblader verden over uke etter uke: Du får mer energi av å trene. Hvis du er trett og generelt uopplagt, hjelper det å sove mer. Du blir lykkeligere av å ha det mindre rotete rundt deg og vi omgir oss med for mange materielle ting vi egentlig ikke trenger. Ingen ekteskap har godt av for mye masing og det er ikke bra å ta hverandre for gitt. Du bør sørge for å ta deg tid til vennene dine, og sladring om andre mennesker er ikke bra. Som sagt, selvfølgeligheter vi alle har hørt flere steder tidligere.


Lykkeprosjektet mangler dessuten entusiasme, og de små forsøkene på humor er ikke spesielt vellykket. Boken skjemmes dessuten av flere skrivefeil, spesielt i starten. Det er flere ord som mangler, og innimellom ord som opptrer i setninger hvor de ikke skal være. Her burde forlaget ha gått bedre gjennom manuset.

Det er godt mulig at Lykkeprosjektet vil appellere til middelaldrende kvinner,som har det meste av materielle gode men som av en eller annen grunn ikke føler seg helt tilfreds med tilværelsen. Eller kvinner som ønsker en bok som samler sammen alle rådene de tidligere har lest om i ukeblader. For meg ble dessverre dette en noe selvsentrert og umotiverende bok jeg ikke fikk spesielt mye ut av.


Hvis du vil lese mer om Gretchens lykkeprosjekt, kan du oppsøke denne artikkelen i Dagbladet.



Labels: , , , ,