I dag er det en ære å kunne ønske John Verdon velkommen til bloggen min.
(Foto: Random House)
Amerikanske John Verdon har hatt en rekke toppstillinger i reklamebyråer på Manhattan, inntil han valgte å pensjonere seg. I flere år benyttet han kreativiteten sin på å lage møbler, inntil han fant ut at han ville skrive en kriminalroman. Resultatet ble Tenk på et tall.
Boken ble antatt på prestisjefylte Random House, og forlaget var så begeistret for manuset at de ga Verdon kontrakt på ytterligere to bøker. Tenk på et tall ble raskt en suksess. Allerede før lanseringen i USA i 2010 hadde romanen omsatt for 1 million dollar. Hittil er boken oversatt til 19 språk, og nylig kom den også ut på norsk.
I Tenk på et tall møter vi den pensjonerte kriminalbetjenten Dave Gurney. Han blir oppsøkt av en gammel studiekamerat, Mark Mellery, som har fått en bisarr henvendelse i posten: Et brev hvor avsenderen ber ham tenke på et tall, for deretter å fastslå nøyaktig hvilket tall mottakeren tenkte på. Snart kommer en ny henvendelse og kort tid etter blir mottakeren drept. Dave Gurney må nok en gang gi seg i kast med en mordetterforskning, til sin hustrus store fortvilelse.
Her kan du blant annet lese om hvordan John Verdon fikk ideen til denne romanen og hvorfor han tror boken er blitt slik en stor suksess.
Tenk på et tall er din debutroman. Kan du fortelle litt om handlingen i boken?
Anmelderne har beskrevet Tenk på et tall som en neglbitende thriller, en spennende politiroman og en gripende skildring av et ekteskap i krise. Personlig ser jeg på boken som en historie hvor det er mordetterforskerens tilknytning til det han er flink til som skaper all spenningen, alle belønningene og de fleste problemene i livet hans. Dave Gurney er et geni når det gjelder og omgås galninger og mordere, men en vandrende katastrofe i forhold til sin kone og sønn. Han er en fantastisk politimann men føler seg udugelig som menneske. Jeg tror at en slik hovedperson hjelper til med å gjøre fortellingen til så mange ting for alle dem som leser den.
Hvordan fikk du ideen til å skrive denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?
Ideen kom stykkevis og delt til ulike tider. Jeg husker for eksempel at jeg en gang tenkte at det ville være interessant å skrive en historie om en mann hvis høye profesjoelle standarder trues av noen som kjenner til noe veldig farlig om den brokete fortiden hans - en mann som Mark Mellery, den første offeret i Tenk på et tall.
En annen gang var jeg fristet til å skrive om en dedikert detektiv og hans vanskeligheter med å tilpasse seg en tilværelse som pensjonist og hvordan dette setter ekteskapet hans på prøve - en mann som Dave Gurney, romanens protagonist. Andre ganger så jeg får meg nifse scener hvor en rad fotspor i snøen forsvinner midt i løse luften, tilsynelatende uten noen forklaring eller scener hvor noen mottar en beskjed som avslører nøyaktig hva personen tenker på i det samme øyeblikket.
Da jeg bestemte meg for å skrive en krimroman, begynte disse bitene og delene å komme sammen og da jeg til slutt hadde laget en slags ramme over fortellingen i tankene, tror jeg det tok cirka 2 år for meg å fullføre manuset til Tenk på et tall. Jeg er ikke helt sikkert på hvor lang tid jeg brukte, fordi jeg skrev ikke ietter en egen timeplan. Den andre romanen om Dave Gurney, som jeg nylig fullførte, brukte jeg nøyaktig 1 år på å skrive.
Du har hatt en rekke stillinger i reklamebyråer i USA. Hvorfor ønsket du å skrive en roman, og er det å være kreativ et kall for deg?
Da jeg skulle skrive en oppgave til engelskklassen i en alder av 15 år, skrev jeg et dikt som læreren min roste opp i skyene. Han fortalte meg at det å skrive var noe jeg burde fortsette med, og hans oppmuntring hadde volsom følelsesmessig betydning for meg. Det var første gangen i livet mitt at jeg følte at dette var en karriere jeg egnet meg spesielt for. Da jeg senere giftet meg og fikk meg jobb, var det imidlertid reklameindustien som syntes å tilby den eneste måten jeg kunne tjene et respektabelt virke som forfatter. Så jeg arbeidet innenfor denne bransjen i over tretti i New York City.
Jeg gikk aldri tilbake til poesien, men da jeg pensjonerte meg fra Madison Avenue bestemte jeg meg for å forsøke meg på skriving igjen og valget falt på en kriminalroman fordi det er denne typen bøker jeg liker å lese selv. Tenk på et tall ble resulatet av det forsøket. Jeg tror ikke jeg noen gang har sett på det å skrive som et kall. Det er bare det jeg mest av alt liker å drive med. Men det er kanskje noe av det samme?
Tenk på et tall har mottatt svært mye skryt og boken er forlengst blitt en bestselger. Hvorfor tror du at boken din er blitt så populær blant leserne?
Jeg kan bare gjette på svarene utfra det jeg leser i de positive anmeldelsene. Det det virker som om folk liker aller best med boken er måten den kombinerer et komplekst og spennende thrillerplot med en nærgående studie av forholdet mellom detektiven og hans hustru. Leserne synes også at boken er vanskelig å legge fra seg og at den er veldig underholdende, og de synes karakterene har dybde og troverdighet.
Dave Gurney er hovedpersonen i romanen. Hva var viktig for deg når du skulle skape hans karakter og har du brukt mye av deg selv i ham?
Til tross for at Gurney er hovedpersonen, begynner den innledende situasjonen i boken med Mark Mellery. Han har blitt konfrontert med et problem som både undrer og skremmer ham, og som rett og slett blir for mye for hans følelser og intellekt. Så det var viktig for meg at detektiven han går til for å få hjelp måtte ha det Mellery manglet - en rolig, objektiv og nådeløs logikk. Gurney er superrasjonell, og det ble en basis og en kjerne i hans karakter.
Noen av karakteristikkene man kan sette på Gurney, er basert på min egen bakgrunn og personlighet.Vi er begge født i Bronx og ble begge uteksaminert fra Fordham College. Vi har begge hatt karrierer med høyt press i byen, og vi har begge flyttet til mer landlige områder som er totalt forskjellige fra det vi tidligere har vært vant til. Og jeg skal innrømme at noen av Gurneys tanker og følelser er lik mine egne. Men han har også en hel rekke bekymringer, talenter og perspektiver som skiller seg fra mine. Jeg mener, han er en mordetterforsker og han er hard som flink og har de konfronterende evnene for å holde på med det ved siden av motet og tøffheten. Jeg tror jeg forstår Dave Gurney godt nok til at jeg kan skrive om han, men jeg kunne aldri gjort det han gjør.
Plottet og mysteriet i Tenk på et tall er temmelig intrikat, og ikke veldig lett å finne ut av for den gjengse leser. Hvordan klarte du å finne på et så godt plot, og hvordan har du sjonglert de ulike delene av historien for å være sikker på at alle bitene skulle passe perfekt i puslespillet helt til slutt?
For det første, tusen takk for de hyggelige ordene. For å svare på spørsmålet ditt; det er ikke så mye jeg kan si. Plottene bare oppstår i tankene mine, og så er det karakterene som står for det meste av utviklingen. Jeg ser for meg karakterene, utfordrer dem, observerer dem og lytter til dem. Av og til gjør karakterene ting som overrasker meg. Elementer i historien endrer og utvikler seg. Og mens jeg ser dette skje, får jeg en følelse for hva som fungerer, hva som virker autentisk og hva som engasjerer meg. Jeg sitter ved tastene på datamaskinen min og skildrer dette som best jeg kan. Til slutt leser min kone over det jeg har skrevet, forteller meg hva som er galt og jeg retter opp det. Jeg vet at dette høres litt rart ut, som om jeg ikke har kontrollen over skrivingen selv og ikke får det til å skje. Men det er faktisk slik det foregår - som om jeg skriver ned ting som bare kommer til meg, mer enn at jeg faktisk skaper det hele selv.
I dag utgis det en stor menge krimbøker, hva er ditt råd til andre forfatterspirer?
Det finnes hundrevis av bøker og magasinartikler som tilbyr råd til forfattere. Det meste er gode råd, antar jeg, men jeg har aldri bevisst latt meg rettlede av noen av disse rådene så det ville være hyklersk av meg å gi råd til noen andre.
Hvis du skulle anbefale boken din til de norske leserne i bare to setninger. Hva ville du si?
Det kan høres ut som et enkelt spørsmål, men sannheten er at jeg synes det er veldig vanskelig å promotere meg selv eller skrivingen min direkte.Jeg vil mye heller henvise til andre som har anbefalt boken, og i den forbindelse kunne jeg ikke kommet på noe bedre enn de kommentarene thrillerstjernen David Baldaci ga meg:
"The writing is haunting and quotable, the twists expertly placed and infinitely plausible. You can read the book as a game of cat and mouse, a ride of chilling suspense, or a literary repast, since it provides all in abundance.”
Det kan virke som at han sier at romanen har noe å tilby alle. Jeg håper at det er sant.
Hvordan er en normal skrivedag for deg, og har du noen skriveritualer?
Det kommer helt an på hvilken fase jeg befinner meg i når det kommer til utviklingen av boken. I den innledende fasen, omlag de første tre eller fire månedene, bruker jeg mye av tiden på ubevisste tankeprosesser rundt en ide eller en situasjon som leder til nye ideer og situasjoner. Det er denne delen av prosessen jeg har minst kontroll over, og det består typisk av bilder eller hendelser i plotet eller deler av dialog som spretter inn i tankene mine, tilsynelatende helt tilfeldig, ofte når jeg kjører bil.
Jeg har alltid med meg en samling indekskort i bilen, og må ofte stanse for å skrive ned ting etterhvert som de åpenbarer seg for meg. Dette er den minst organiserte, og minst forutsigbare fasen. Den går fremover uten noen fast timeplan eller disiplin. Etter dette, og etter at jeg har klart å sette sammen de ulike delene til et slags plot og en ramme for fortellingen, og etter at dette igjen har blitt befolket med karakterer hvis motiver og personligheter jeg forstår, begynner jeg en mer organisert form for arbeid - skriver ned de ulike scenene, plukker frem notatene fra de mange hundre indekskortene mine og lar karakterene utvikle seg og komme til live.
Fra denne fasen og frem til slutten arbeider jeg normalt hver eneste dag; tre timer om morgenen og nye tre timer før jeg legger meg om kvelden. Men selv denne timeplanen er ikke så drevet av disiplin, men mer av enkel nytelse. Jeg trenger ikke å presse meg selv til å skrive; jeg blir trukket mot det.
Når det gjelder skriveritualer, har jeg ingen jeg er klar over - særlig ikke noen som er fargerike eller interessante. Men det skal sies at jeg drikker veldig mye kaffe.
Hva gjør du for å få inspirasjon?
Skal jeg være helt ærlig er jeg faktisk ganske paranoid, og det kan være både en velsignelse og en forbannelse. En forbannelse i den forstand at jeg lett kan skremme vannet av meg selv. En velsignelse fordi jeg ikke har noen vanskeligheter med å finne på virkelige skremmende hendelser i handlingen i bøkene mine. Det er en del av hjernen min som kan synes å være dedikert til å komme på en en hel rekke ting det er mulig å bli skremt av. Når en tanke gjør at det går kaldt nedover rygggen på meg, vet jeg at den har muligheter i en historie.
Hvem regner du som dine favorittforfattere, og hvilke er de beste kriminalromanene du noensinne har lest?
Favorittforfatterene mine er en temmelig uensarttet gruppe. Conan Doyle topper listen, og hans vidunderlige Hunden fra Bakserville ( som jeg leste for første gang for nesten 40 år siden) er fortsatt min favoritt historie. Jeg elsker Raymond Chandler og Ross Macdonald på grunn av de intrikate plottene deres, de himmelropende skildringene og karakterene, og de vindunderlige og stemningsfulle skildringene av sør - California. Reginald Hill skriver så elegant, intelligent og vittig at det er en ren fryd å lese. Og jeg er fascinert av det beskjedne, men likevel komplekse indre livet til Henning Mankells Kurt Wallander.
Jobber du for tiden med en ny roman?
Den andre boken i serien om Dave Gurney er akkurat frdig, og vil bli lansert internasjonalt, med start i USA denne sommeren. Jeg arbeider for tiden på en tredje romanen, som etter planen skal utgis sommeren 2012.
Er det noe du vil legge til eller si til de norske leserne?
Jeg håper at den urovekkende historien i Tenk på et tall skremmer dere litt, overrasker dere mye, utfordrer dere konstant og at dere virkelig liker det dere leser.
Tusen takk, John Verdon, for at du kunne ta deg tid til dette intervjuet.
Ønsker du mer informasjon om Tenk på et tall, kan du lese et utdrag fra den på engelsk her. Boken har også vært på bloggturne, og vil du vite hva bloggerne mente om den finner du disse anmeldelsene her. Her er en hjemmesiden for romanen.
Her er en boktrailer for romanen:
Jeg har også lest Tenk på et tall, og min anmeldelse kan du lese her på bloggen i morgen. Men jeg kan alt nå røpe at dette var en kriminalroman jeg likte veldig godt og jeg gleder meg til neste bok fra John Verdon.
Labels: bokelskerinnen intervjuer, Dave Guerney, John Verdon, krim, Tenk på et tall, Versal
