Bokanmeldelse: Vampire Academy, Richelle Mead

Forlag: Penguin UK
Sideantall: 332
Format: Pocket
Utgitt: Første gang i 2007, denne utgaven i 2009

St Vladimir's Academy isn't just any boarding school - hidden away, it's a place where vampires are educated in the ways of magic and half-human teens train to protect them. Rose Hathaway is a Dhampir, a bodyguard for her best friend Lissa, a Moroi Vampire Princess. They've been on the run, but now they're being dragged back to St Vladimir's where the girls must survive a world of forbidden romances, a ruthless social scene and terrifying night time rituals. But most of all, staying alive.

Spennende, men klisjefylte vampyrer

Vampire Academy er en spennende førstebok i en serie som tidvis hengir seg litt vel mye til klisjeer.

Rose og Lissa har flyktet fra St Vladimir's Academy i den tanke at Lissa ikke er trygg på skolen, men snart blir de innhentet og brakt tilbake til skolen. Rose, som er både Lissas beste venn og livvakt, må igjen gå på forelesninger hvor hun lærer alt som er nyttig å kunne for en dhampir som skal tjene som livvakt. Lissa og andre vampyrer tilhører nemlig arten Moroi, og de lever i konstant fare for å bli drept av Strigoi, vampyrene som har gått over til den mørke siden. Lissa og Rose deler et meget spesielt bånd, noe som både er en fordel og en ulempe for Lissas sikkerhet.

Jeg har hørt utrolig mye positivt om denne serien, noe som var utgangspunktet for at jeg valgte å lese den. Og helt fra starten av ble jeg sugd rett inn i fortellingen om Lissa og Rose. Boken starter med en svært dramatisk scene, og dramatikken fortsetter på de neste sidene.

Richelle Mead har skapt en interessant verden, som i mine øyne minner mye om Harry Potter. I begge seriene handler det om en spesiell skole som skal skolere sine elever i magi og annet som de må kunne for å takle onde krefter utenfor skolen. Det handler også om onde krefter som er ute etter noen av elevene på skolen, og en av lærerne oppfører seg  - det antas at hun har også latt seg infiltrere av ondskapen.

Men det er selvsagt ulikheter også. Mange vil nok anse Vampire Academy som en lettvekter i forhold til universet Rowling har skapt. Serien passer nok heller ikke så godt for yngre barn, det er for eksempel mange referanser til sex her. Språket er også i en annen klasse. Det flyter godt, men det er svært mange klisjeer her. Setninger som


" His lips moved to mine, gentle at first, and then hard and hungry. His kiss consumed me"

er av en art jeg forventer å finne i paranormal romance bøker for voksne, ikke i en serie som har sin målgruppe i young adult markedet.

Karakterene er interessante, og det er ikke gitt hvem som er helt sannferdig eller ikke. Sånn sett holdes spenningen i boken til siste slutt.

Boken var definitivt underholdende, og jeg håper Mead har ryddet litt opp i klisjebruken til de neste bøkene i serien. Jeg var fristet til å gi boken en femmer på terningsskalaen, men jeg synes klisjeene trekker såpass ned at den får en firer.


Ps: Tusen takk for award til de som har gitt meg det! Jeg skal poste et innlegg og svare på spørsmålene snart!