I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Ingrid Schibsted Jacobsen velkommen til bloggen min.
Ingrid Schibsted Jacobsen er født og oppvokst i Kragerø, og har studert internasjonal ledelse og russisk. Hun arbeider i dag som lydbokredaktør, og er også glad i klær.
Jacobsen har alltid vært glad i å skrive, og denne våren debuterer hun med romanen Min mangel på stolthet og fordom i jakten på Mr Darcy.
Min Mangel på stolthet og fordom i jakten på Mr Darcy er inspirert av forfatterens egen oppvekst i Kragerø på 1990 - tallet. Det handler om jakten på identitet og om den store kjærligheten. Bokens hovedperson, Ingrid, har lest haugevis med romantiske bøker og skyr ingenting i jakten på sin Darcy. ,
Her kan du blant annet lese om hvordan Jacobsen fikk ideen til denne romanen, og hvorfor hun tror det blir mer og mer vanlig at forfattere bruker egne liv som utgangspunkt for bøkene de skriver.
Du har nylig debutert med Min mangel på stolthet og
fordom i jakten på Mr Darcy. Kan du fortelle kort hva boken handler om?
17-årige Ingrid fra Kragerø har hele livet lest og drømt
seg bort, spesielt i romantisk kjærlighetslitteratur. Jane Austens Stolthet og
fordom er favoritten. En kveld oppdager hun ham som for henne er Mr. Darcy. En mørk og kjekk blitzer. Det er tydelig at han ikke er klar over at de
to er skjebnebestemt for hverandre. Men
da er det bare å stå på, og ikke la seg stanse om tilnærmingene ender på
klossete vis.
Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge
har du arbeidet med den?
Tittelen kom først, for fem år siden, som et slags ekko
fra en fortelling som lenge har ligget i meg.
Hovedpersonen i boken din heter Ingrid, akkurat som
deg. Er det noen selvbiografiske elementer her?
Ja! Dette er en oppvekstroman og jeg ønsker å si noe om
det å bli voksen, første møte med kjærligheten – og det å bo i turistparadiset
Kragerø. Det vil være umulig ikke å bygge dette rundt egne erfaringer.
Knausgård har gjort det, Jacobsen har gjort det, og du
bruker da også ting du har opplevd når du skriver roman. Hva er årsaken, tror
du, til at forfattere i større og større grad utleverer seg selv på trykk?
Jeg tror at den oppvoksende generasjon blir
mer og mer vant til å utlevere seg selv i det offentlige rom. Se bare hvor
naturlig det er å dele private bilder og beskjeder på nett. Det å bli observert
oppleves ikke lengre som sniktitting, men en helt vanlig eksponering. Årsaken til at jeg har skrevet som jeg har
gjort, er at jeg ønsker å si noe om forholdet mellom fantasi og virkelighet.
Med det som mål synes jeg at det gir fortellingen en ekstra dimensjon når jeg
bruker min egen person slik jeg gjør.
Ingrid i boken er svært opptatt av det hun har lest i
bøkene til Jane Austen, hva er det med Austen som fascinerer deg slik at du
ville bruke hennes bøker som elementer i romanen din?
Det er nesten magisk – etter å ha lest eller sett
Austen-fortellingene sitter man igjen med en følelse av at det HAR skjedd og
det KAN skje igjen. Å vekke denne
nostalgien og dette allmenne håpet hos så mange – i så lang tid, er en bragd.
Hva er du mest fornøyd med i boken din, og hva har
vært det vanskeligste under skriveprosessen?
Jeg er veldig fornøyd med tittelen. Både ordspillet,
klangen – og det at den passer så bra til innholdet. Utover det så er jeg
veldig fornøyd med helheten. Det er for øvrig artig når jeg får
tilbakemeldinger om ting som er morsomme, som jeg ikke har tenkt så mye over
selv. Å la seg overraske av sitt eget innhold er fantastisk.
Har du drømt om å bli forfatter lenge, og hvordan
føles det endelig å ha debutert?
Som jeg skriver i fortellingen har jeg hele livet hatt et
nært forhold til litteratur, og jeg elsker bøkenes verden på mange måter. Jeg
begynte å skrive fortellinger om å få hest da jeg var barn, jeg har studert
språk og siden har jeg blitt trukket mot forlagsarbeid. Det føles som om jeg
hele tiden har forberedt meg på å skrive, ja. Å debutere som romanforfatter kan
anbefales alle som pusler med skriveprosjekter.
Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen
spesielle skriveritualer?
Jeg må i noen grad være inspirert for å skrive, så jeg
kan lenge gå og tenke på en stemning eller idé til en situasjon. Når jeg så
setter meg foran PC’en for å forme tankene på arket, kan jeg være motvillig til
å skrive. Sørger for å koke kaffe. Så te. Ta meg en matbit. Sjekke noe på nett.
Ta en lur for å være skikkelig uthvilt. De første setningene er tunge, men så
plutselig raser hendene over tastaturet, tiden flyr og jeg skulle egentlig ha
gjort noe annet. Men velger å sitte lengre.
Sult og tørst til tross.
Hvilke forfattere er dine favoritter, og hvem har du
lært mest av?
Jeg liker mange og ulike. Hm… Leo Tolstoj – fantastiske og grundige skildringer. Fine
menneskeportretter, spennende historieutvikling og omfattende samfunnskunnskap.
Det er en grunn til at han har sin plass i verdenslitteraturen. Jeg klarer også i noen grad å lese ham på
originalspråket, og det er veldig givende.
Vigdis Hjorth – det er som å sette seg på en berg- og
dalbane når jeg åpner en av bøkene hennes. Heseblesende raser vi nedover i en
situasjon og jobber oss intenst opp igjen av den. Hun beskriver viktige
følelser, og tør være den som er ekstrem. Dessuten er hun fantastisk morsom, og
det gjør at skildringene hennes ikke blir klamme – men jævlig bra, om jeg kan
bruke et sterkt uttrykk.
Zadie Smith – kunnskapsrik britisk forfatter som er flink
til å si noe om menneskene i dagens samfunn; et mylder satt sammen av ulike
opprinnelser og klasser.
Erlend Loe – innehar evnen til å skape verdens vittigste
setninger.
Debutromanen din kommer ut på et lite forlag, og
flere forfattere har pekt på det som viktig blant annet i forhold til at de ikke drukner
blant andre forfattere. Hvordan har din opplevelse av dette vært?
Jeg er ikke uenig i denne oppfatningen, heller ikke helt
enig. Et mindre forlag er mer avhengig av den enkelte forfatter, samtidig er
det urettferdig å påstå at store forlag ikke vier nye forfattere oppmerksomhet,
for det gjør de.
Jeg tenker at det er forfatterens innsats som er
avgjørende for oppmerksomheten som blir viet. Man kan ikke bare håpe at
forleggeren setter en høyt på prioriteringslista – en må selv sørge for å komme
i fokus. Ta del, komme med forslag. Og i den forbindelse – kanskje føles det
tryggere å samarbeide med et ubeskrevet blad av et forlag, enn å ærbødig rusle
rundt i store sagnomsuste ganger.
Du er journalist for en dag, og skal intervjue deg
selv om denne boken. Hva er det viktigste spørsmålet du vil stille, og hva vil
du svare på det?
Hvem er denne boken for?
Den er selvsagt for kvinner, og dem med et forhold til
90-tallet og Stolhet og fordom. Men det er ikke et kriterium for å ha glede av
den. Mest av alt er den for alle dem som er – eller har vært
ung en gang.
Hva er den viktigste grunnen til at folk skal lese
boken din?
Vi trenger flere stemmer for å si noe om det å være ung –
på kvinners vis.
Er det noe du vil legge til?
“Løp og kjøp” :)
Tusen takk for at du kunne stille opp på dette intervjuet, Ingrid Schibsted Jacobsen. Min mangel på stolthet og fordom i jakten på Mr Darcy er som sagt Jacobsens debutroman og er en av bøkene du kan lese denne våren og sommeren om du gjerne vil lese bøker av debutanter.
Vil du vite mer om forfatteren, kan du klikke deg videre på disse linkene:
Og du kan høre forfatteren selv lese utdrag fra boken her.
Labels: 1990 - tallet, bokelskerinnen intervjuer, debutant, Ingrid Schibsted Jacobsen, kjærlighet, kragerø, Min mangel på stolthet og fordom i jakten på mr darcy, oppvekst, Silke Forlag