Forlag: Gyldendal
Sideantall: 450
Sjanger: Ungdom, Sci - fi og fantasy
Utgitt: 2010
Kilde: Kjøpt
Verdt å vite: Bok 2 i serien Dødslekene. Denne serien er i ferd med å filmes, og første film har premiere 23. mars 2012 i USA.
Mot alle odds vant Katniss og Peeta fra det lutfattige distrikt tolv
de årlige Dødslekene. Men seieren ble deres gjennom å trosse det mektige
Capitol. Det nådeløse Capitol tapte ansikt og autoritet. Det skjer ikke
ustraffet.Et halvt år etter seieren, skal vinnerne ut på en
seiersturné gjennom distriktene, der de tvinges til å møte familiene til
sine drepte konkurrenter. Igjen opplever de overdådig luksus og
hemningsløs fråtsing. Og snart er det tid for de neste Dødslekene. Et
ydmyket Capitol lar ingen anledning gå fra seg til å minne befolkningen
på hva de har i vente, og forbereder leker med enda mer utspekulerte
virkemidler og enda mer spektakulær og grusom teknologi.Samtidig
er det noe som ulmer i befolkningen. Det går rykter om begynnende
opprør i flere av distriktene. Til sin store redsel skjønner Katniss og
Peeta at de har en rolle i dette opprøret, men ennå vet de ikke hva de
har i vente. Capitol er rasende. Capitol vil ha hevn ...
Spennende pageturner
Denne boken fullførte jeg kvelden før 22. juli, og det har tatt litt tid før jeg har orket å sette meg ned og skrive en anmeldelse av den.
Kort fortalt møter Katniss, Storm og Peeta nye utfordringer etter at Katniss og Peeta i fellesskap overlistet Capitol og vant Dødslekene. De finner fort ut at de fortsatt ikke er utenfor fare. Det brygger også opp til opprør i befolkningen, noe Capitol ikke har tenkt til å tolere. Det må settes et eksempel, og her blir Katniss og Peeta sentrale.
Det jeg liker med Collins er at hun hele tiden overrasker i handlingen. Du tror at du kanskje aner hva som vil skje, men så viser det seg at det skjer noe enda verre. Boken er stappfull av overraskelser og spenning. Jeg ble så revet med i handlingen at jeg satt og ble provosert på Katniss sine vegne mens jeg leste. Det som etter hvert skjer med Katniss og Peeta, og som preger hele siste halvdel av boken er rett og slett en liten genistrek synes jeg. Snakk om å holde på leserens interesse.
I et dypere perspektiv er Opp i flammer, i likhet med sin forgjenger, en bok om makt. Den viser hva som kan skje om makten faller i hendene på de gale personene, eller hva som skjer om noen får regjerere litt for lenge. Det viser også hvordan et folk, som er blitt tyrannisert over lengre tid, vil reagere på opprør og trusler om maktmisbruk som følge av dette.I så måte en veldig aktuell bok, om man tenker på det som nå skjer i flere av landene hvor diktatorer tidligere har fått regjere nærmest fritt.
Jeg synes den første boken i serien var hakket bedre, men dette er også en god bok. Jeg satt på kanten av sofaen, og var til tider utslitt over alt som hendte men jeg maktet ikke å legge fra meg boken likevel. Det ble også felt noen tårer. Jeg gleder meg til å starte på bok 3 i denne serien, men har ikke orket å ta fatt på den enda. Forløpig appellerer det ikke å lese om ungdom som blir jaktet på, selv om det er fiksjon. Det blir for nært.
Andre anmeldelser:
Carolines Verden
The Witch of the North
Ebokhylla mi
Suzanne Collins' hjemmeside
Susanne Collins på Goodreads
Labels: anmeldelse, Dødslekene, Opp i flammer, Suzanne Collins, terningkast 5, ungdom
