Forlag: Tiden
Sideantall: 334
Utgitt: August 2011
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Pokerfjes er Høisæthers debut. Han arbeider selv innenfor corporate finance. Boken er den første i en serie om Eveline Enger.
Unge, vakre Eveline Enger er fersk investment banker i Sparta
Securities. Hun er ambisiøs, og vil gjøre alt for å få en karriere innen
finans. Samtidig sliter hun med spillegjeld hun har pådratt seg ved
pokerbordet, og med savnet etter den avdøde faren, politimannen Filip
Enger, som omkom i tjeneste. Etter bare noen uker i jobben blir Eveline vitne til at en av
Sparta-sjefene dør av hjertefeil på en strippebule. Ikke så uvanlig i de
kretser, men den avdankede drapsetterforskeren Jack Larsen sår tvil om
dødsårsaken, og kontakter Eveline for å be om hennes hjelp. Med ett befinner Eveline seg i et spill der hun ikke kjenner reglene, og der hun ikke selv kan velge innsatsen.
Økonomisk krim
Jeg er alltid spent når jeg begynner på en bok av en krimdebutant, og denne boken vitner om en debutant som vil mye og som har ambisjoner rundt forfatterskapet sitt.
Men for å ta handlingen først: Eveline Enger er vakker og smart, men sliter med spillegalskap. Dette fører fort til at hun opparbeider seg en stor spillegjeld ved pokerbordet, og behovet for penger er stort. Hun søker på og får en jobb innen investment banking. En bransje hvor arbeidspresset er høyt, og mannsjåvinismen råder grunnen. Kort tid etter ansettelsen, dør en av Evelines sjefer under et besøk på en nattklubb. Eveline kontaktes av politimannen Jack Larsen, som vil ha Evelines hjelp til å løse det han er sikker på er et drap.
Som jeg nevnte innledningsvis er dette en krim hvor det er tydelig at forfatteren vil mye. Han legger ut flere tråder og parallelle handlinger i begynnelsen. Eveline er hovedfokuset, men vi følger blant annet også Casimir Canovic som driver med import av narkotika og andre lyssky handlinger. Høisæther skriver med driv, og det er ikke vanskelig å vende om sidene.
Det som jeg opplever som en av Høisæthers styrker, er hans evne til å skildre og observere. Jeg har tidligere trukket frem denne smakebiten, som jeg fortsatt husker:
Hun benyttet tegneserieskalaen som graderte hefter fra null til ti,
begynte fra toppen og trakk for skjønnhetsfeil; rustne stifter, bretter,
stressrynker, avskalling, fuktskader, rifter, prislapper, navnetrekk,
restaurering, manglende midtsider, løse omslag og teip. Det var mange
tilsynelatende 9.8 i lokalet, men som i nærmere øyesyn ble avslørt av
manglende innhold, godt skjulte rifter og revner, og som var ødelagte av
fuktskader og enda bedre skjult restaurering.
Høisæther virker å ha funnet en hovedperson han trives med å skrive om, en tøff kvinne på utsiden, som bærer på mye. Av og til kan hun kanskje bli litt tøff. Jeg reagerte på at Eveline, etter først å ha vært vitne til at en av sjefene hennes dør og så får et trusselbrev om at hun er i fare, like etterpå sitter på jobb og irriterer seg over dataproblemer. Jeg hadde ønsket meg at det ble dvelt mer ved hennes følelser rundt det som har hendt. Også i møtet med Jack Larsen, når de snakker om dødsfallet, får vi lite innblikk i hva hun faktisk føler og tenker. Samtidig er det noe ved henne som gjør meg nysgjerrig etter å få vite mer om henne, og hennes bakgrunn. Portrettet av Casimir er godt, og viser en mann med flere sider.
Jeg synes også det i enkelte scener er veldig tydelig at det er en mann som har skrevet om kvinner. Det fungerer når det kommer til Eveline, men når det gjelder Hjørdis Hove opplever jeg henne som brautende og maskulin i språket på en slik måte at det ikke er troverdig. Det er også veldig mye faguttrykk spredd innimellom teksten, ikke minst når det spilles poker. Kanskje kunne det vært en ide med en liste med forklaringer over hva de ulike betyr, for oss som ikke er så bevandret i pokerens verden.
Selve mordmysteriet er helt greit kokt sammen, og det kommer noen overraskelser på slutten. Men jeg må innrømme at det ikke var dette som interesserte meg mest med denne boken. Jeg ville, som sagt, vite mer om Eveline, og det som skjedde med faren hennes. Slutten fikk meg til å hoppe i stolen, den hadde jeg virkelig ikke ventet og lysten etter å starte på neste bok var stor.
Pokerfjes er bok som underholdt meg godt, jeg hadde vanskeligheter med å legge den fra meg og ikke minst hadde jeg stor sans for Eveline Enger. Vi har ikke så mange kvinnelige hovedpersoner av hennes kaliber i norsk krim i dag, hun er derfor veldig velkommen inn blant boksidene i mitt bibliotek. Vi trenger dessuten flere forfattere som skriver krim fra finansverdenen i Norge, særlig fra miljøer som vi "vanlige, dødelige" aldri ferdes i.
Jeg kommer helt sikkert til å plukke opp neste bok, og er spent på hvor denne historien vil bevege seg videre. Da regner jeg med at forfatteren også har ryddet opp i noen av ujevnhetene fra denne boken. Høisæther er en forfatter med flere gode kvaliteter, og foredlet på riktig måte tror jeg han vil bli spennende å følge med på i fremtiden.
Labels: Pokerfjes, terningkast 3, Ulrik Høisæther
