Bokanmeldelse: I havet er det krokodiller, Fabio Geda

Forlag: Gyldendal
Sideantall: 184 (Innbundet)
Utgitt: September 2011
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Boken er basert på en sann historie. Fabio Geda arbeider med vanskeligstilte barn i Italia.


En kveld som alle andre kvelder ber Enaiatollah Akbaris mor ham love tre ting: Aldri bruke narkotika. Aldri bruke våpen. Aldri stjele. Han lover å gjøre som hun sier. Dagen etter har hun dratt sin vei. Enaiatollah må klare seg alene. Han tror han er ti år gammel. Reisen mot friheten går via Iran, Tyrkia og Hellas, hele veien med trusselen om arrestasjon hengende over seg. Enaiatollahs reise er en dramatisk odyssé i et landskap der farene lurer bak hver sving – men også i en verden full av lojalitet og vennskap blant mennesker som deler den skjebnen det er å være på flukt.Etter fem år kan Enaiatollah Akbari igjen leve et vanlig liv som andre tenåringer. Dette er hans historie, og samtidig et høyst aktuelt dokument om skjebnen til stadig flere mennesker som av forskjellige årsaker er tvunget til å forlate sine hjem til fordel for en usikker skjebne i ukjent land.

En nydelig perle av en roman

Ofte er det slik at de bøkene som inneholder sterke skildringer omkring hva et annet menneske har opplevd, også ofte er de samme bøkene som evner å inngi leseren med håp og inspirere til å leve et bedre liv. I havet er det krokodiller er en slik bok. 

Enaiatollah Akbari har opplevd ting som et lite barn skulle ha sluppet å oppleve. Moren hans smugler ham ut av Afghanistan, og overlater ham så til seg selv. Men før hun forlater ham, får hun ham til å love henne tre ting. Alene må Enaiatollah Akbari forsøke å overleve. Han finner etter hvert ut at han vil søke lykken i Pakistan, og begir seg ut på en reise som skal bli mye lengre enn han først forestilte seg. Og løftene han ga moren, holder han høyt hele tiden.

Jeg likte ikke å forstyrre folk. Jeg likte ikke å bli behandlet dårlig. Men alle (inkludert meg) er interessert i å leve, og for å leve er vi villige til å gjøre ting vi ikke liker.

I havet er det krokodiller er fortalt til Fabio Geda, og han makter å føre denne historien i pennen slik at vi virkelig opplever at det er purunge Enaiatollah Akbari som forteller. Historien er sår og inneholder også mye naivitet. Den er full av barnlige observasjoner og barnlig klokskap som munner ut i mange gullkorn.
Frykten er tiltrekkende når man ikke vet hva den handler om.
Fraværet av et menneske merker man i de små ting.

Enaiatollah Akbari klager aldri over hvordan han har det. Han synes å være i besittelse av en utrolig sterk vilje til å overleve, og hele tiden forsøker han å se det gode i det lille. Det er inspirerende lesning som gjør at du også tenker litt over ditt eget liv og hvordan du lever det.

Håpet om et bedre liv er sterkere enn noen annen følelse.
Jeg skrev at tonen i boken er naiv. Språket fremstår også som enkelt og nøkternt, likevel er det mye dybde i historien.
Før du kan engasjere deg i andre, må du finne en måte å ha det bra med deg selv på.  Hvordan kan du gi kjærlighet hvis du ikke elsker ditt eget liv?
Boken har mange alvorlige undertoner. Vi får høre om papirløse flyktninger, om kyniske menneskesmuglere og korrupt politi. Til tider er det temmelig sterk lesing, og det er utrolig at den lille gutten har klart seg. Men klare seg har han virkelig gjort. Jeg skulle ønske det var skrevet mer om Akbari, for jeg fikk lyst til å følge livet hans videre.

I havet er det krokodiller  er en inspirerende og nydelig bok som passer både for voksne og for barn. Jeg leste den ut på en kveld, men den satt igjen lenge etterpå. Det er også en viktig bok. Over hele verden finnes det barn som har opplevd, og opplever, det samme som Akbari. Barn som vokser opp på flukt, barn som har mistet sin familie. Barn uten identitet og papirer. Det må vi ikke glemme.


Andre anmeldelser:
The Overflowing Library
Mostly Reading YA
Fluttering Butterflies


NRK har hatt et innslag om boken. Det kan du høre på her.
Bloggen Sogeland har også skrevet om boken her.

Labels: , , , , , , ,