Bokanmeldelse: Presteskapet av Sonja Holterman

Forlag: Juritzen
Sideantall: 342 (Innbundet)
Utgitt: Januar 2012
Sjanger: Krim
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Presteskapet er Holtermans krimdebut. Holterman har arbeidet som kriminaljournalist i Dagbladet i flere år.
Utfordring: Les en debutant 2012, 100 bøker i året

En nidstang er reist i hagen, og en bok om en grusom hekseprosess fra middelalderen ligger i postkassen. Like etterpå bortføres en kvinne og druknes etter et middelaldersk ritual. Og det stopper ikke der. Flere kvinner forsvinner i Oslo. Krimjournalist Ira Torgrimsson dekker sakene og finner snart en sammenheng mellom det rituelle drapet i Oslo og heksebrenningene på 1600-tallet. Men hva er motivet etter så mange år, og hvem er med i grupperingen som blir kalt Presteskapet? Presteskapet må stanses før flere liv går tapt – og saken blir mer og mer personlig for Ira, som også kjemper for omsorgsretten til stebarnet sitt.

Krimroman med viktig tema


Sonja Holterman har skrevet en sidevender med et veldig viktig tema i bunn.

Likestillingsombudet i Oslo er drept, brent til døde i sitt eget hus. En kvinne blir kidnappet og druknet og hun er ikke den eneste som står i faresonen. Krimjournalist Ira Torgrimsson blir satt til å dekke sakene. Ira er noe motvillig i starten, hun har fremdeles friskt i minne det dramatiske hun opplevde sist hun dekket en kriminalsak. Tankene til Ira dveler dessuten rundt stesønnen Kevin som hun gjerne vil tilbringe enda mer tid med. Etter hvert som Ira graver seg ned i saken, finner hun ut at den kan sammenheng med hekseprosessene på 1600 - tallet.

Planen var bra. Den var perfekt.  Likestillingsombudet. Så heksene.  Det var sånn han hadde sett det for seg. Det skulle være tilfredsstillende. En renselse. Han kjente den gode forventningen fylle kroppen. Deilig. Sånn skulle det være. Det var sånn hevnen skulle smake. 

Det er to store og sterke temaer som er brukt i denne krimromanen. Hekseprosessene, som var på sitt verste i Norge på 1600 - tallet, tok livet av mange kvinner og menn. Temaet har vært dokumentert i flere sakprosautgivelser opp igjennom årene, og det har også kommet en og annen skjønnlitterær roman. Men jeg kan ikke huske mange norske kriminalromaner som har hekseprosessene som en del av temaet. Holterman har også tatt for seg barnefordeling. Dette er et tema som naturlig nok vekker mange følelser og noe man ofte kan lese om i media.

Boken starter med en voldsom scene, før vi blir presentert for Ira Torgrimsson. Det tar ikke lang tid før Ira er innblandet i dramatiske hendelser. Holterman har bygget opp handlingen med korte kapitler nesten helt uten dødpunkter. Sidene vendes fort og lett, og plutselig så jeg at jeg hadde lest ut halve boken. Parallelt med handlingen fra Iras Oslo får vi et tilbakeblikk til Bergen på 1600 - tallet, hvor Johanne Pedersdatter opplever hekseprosessene personlig.

Forventningsfulle rop overdøver knitringen i den fuktige veden. Flammene brafrer fram og tilbake over Nordnes. Regndråpene freser i det de møter de nytente plankene.

Det Holterman er best på er når hun skildrer tanker og følelser, og da spesielt hos de mannlige karakterene i denne boken. Jeg har nevnt tidligere at barnefordeling er et viktig tema i denne krimromanen, og jeg synes Holterman behandler dette temaet veldig godt. Hun skriver med en innsikt som gjør at man får dyp sympati for de mannlige karakterene som ikke ønsker noe annet enn samvær med sine barn.
Han sitter i den hvite barnesenga og stryker over det rosa dynetrekket. Pekefingeren følger konturene av prinsessen som smiler mot ham. Så tynn den prinsessen er. Hun ser ikke så god og rundt ut som jenta hans. Sengetøyet er ubrukt. Har han husket å vaske det? (...)Han både vasket og strøk sengetøyet før han la det på. Det er noen uker siden nå, men ingen har brukt det.

Det er mange karakterer som tar plass og som får sin historie skildret i denne boken, noe som for min del gjorde at jeg følte at jeg ikke ble godt nok kjent med Ira. Jeg hadde ønsket meg enda mer av henne. Det jeg likte var at Holterman bruker minimalt med tid på å skildre Iras privatliv, kun de delene som er av relevans for handlingen. Politietterforskningen og etterforskerne kom veldig i bakgrunnen. De burde kanskje vært hentet mer frem. Jeg likte spesielt godt forholdet mellom Ira og Lars, og synes scenene med dem sammen er fine.  Det er også veldig mye research som ligger i bunn for boken, det er tydelig gjennom teksten. Ikke bare får man et innblikk i barnefordeling, men man lærer også noe om hvordan hekseprosessene på 1600 - tallet i Norge foregikk. Holterman tegner et grufullt men realistisk bilde av hvordan det kunne være å bli beskyldt for å være heks.

Når det kommer til plottet og hvem som har gjort hva, bød boken på flere overaskelser. Jeg ble overasket over hvem som hadde relasjoner til hvem og hvem som hadde gjort slik eller slik. Holterman hadde flere ess i ermet som hun viftet med på bokens siste sider, faktisk helt opp til den siste siden.

Alt i alt er dette blitt en god kriminaldebut. En viktig del av kriminalsjangeren er muligheten til å sette fokus på kritikkverdige forhold i samfunnet. I denne boken er det som sagt barnefordeling og omsorgsrett som gis mest fokus. Det er fortsatt slik i Norge at mange menn må kjempe for sine rettigheter når det kommer til barna deres. I stygge brudd kan det av og til skje at kvinnen bruker barna for å straffe sin tidligere partner, og skal mannen kjempe mot dette er det en lang, tøff og vanskelig prosess. Det er bra at Holterman setter fokus på dette og hun gjør det godt. Jeg er spent på hvilket tema hun tar for seg i neste bok, for jeg håper hun vil fortsette å skrive. Hun viser veldig gode takter i denne utgivelsen og et talent for sjangeren. Det er viktig med kriminalforfattere som har et budskap utover det å underholde leseren og det har Holterman.

Labels: , , , , , , ,