Her kommer andre del av oppsummeringen min fra krimfestivalen.
Under festivalen var det spesielt to arrangementer jeg hadde sett mest frem til, og det ene var dette; Krim - litteraturens død eller redning?
Panelet besto av Ketil Bjørnstad, Agnes Moxnes, Aslak Nore og Gunnar Staalesen. Nils Nordberg ledet det hele. Det var fullt av mennesker i Halvbroren under seansen, så det var tydelig at dette engasjerte og fenget mange.
Nils Nordberg innledet med å peke på hvordan norsk krim har vokst sterkt i omfang opp igjennom årene. I fjor kom det ut ikke mindre enn 50 nye kriminalromaner. Likevel er krim langtfra en velsett sjanger. - Krim har vært ensbetydende med dårlig litteratur. Da jeg var ung fantes det ikke krim på biblioteket, den eneste boken de hadde var Sort messe, og den lånte jeg tre ganger før jeg turte å lese den ferdig. Den gjorde et dypt inntrykk på meg, fortalte Nordberg.
Ketil Bjørnstad påpekte tidlig at det kommersielle alltid har vært en forutseting for at man skal kunne gjøre andre og smale ting. Det er krimmen som gjør at forlagene har råd til å gi ut annen type litteratur. -Vi er mange som er takknemlige overfor Nesbø og Lindell som bidrar til en slik enorm inntjening for forlaget slik at vi andre kan skrive smal litteratur, sa han. Bjørnstad har forøvrig skrevet to kriminalromaner selv. - Men det er en ting som plager meg i dag, fortsatte Bjørnstad, -det er litt for mange seriemordere i krimbøkene. En seriemorder er et så psykologisk unntak. Jeg håper at krim vil gå i en retning hvor man ikke bare har det dramaturgiske, men også gir bøkene en viss grad av relevans.
Agnes Moxnes har sittet i juryen til Rivertonprisen, og har lest seg gjennom mye norsk krim de siste årene. -Det føles litt som at man har spist mye usunn mat, og man lengter etter å lese et bittelite dikt. Mye av det som gis ut er ikke bra nok. Etter de to årene hvor jeg satt i Rivertonjuryen har jeg nesten ikke lest en eneste krimbok. Etter Nesbøs og Larssons store gjennombrudd så man hvor mye et forlag kan tjene på krim som selger godt, derfor gir forlagene ut mange nye bøker i håp om at det dukker opp en ny Nesbø, forklarte hun. Moxnes hadde forøvrig krim som spesialemne da hun studerte litteratur. - Forlagene gjør krimlitteraturen en bjørnetjeneste ved å slippe så mye igjennom, sa hun.
Gunnar Staalesen var ofte et historisk alibi på de panelene han deltok på under festivalen, i forhold til at han ofte var den som trakk linjene fra tidligere år. Han pekte på at Sjøwahl & Wahlö representerte et vannskille i krimlitteraturen da deres bøker utkom på 1970-tallet. I sine bøker gjorde de det samme som man så i de vanlige romanene, nemlig at de skildret samfunnet. -Jeg blir alltid spurt om hva det er med skandinavisk krim når jeg er ute på litteraturmesser i Europa, sa han, før han så på Bjørnstad og fortsatte: -Jeg har forøvrig forbannet meg på at jeg aldri skal skrive en bok om en seriemorder. Jeg ønsker å skildre tiden vi lever i og samfunnet. Etter min mening er den største, norske krimforfatteren Henrik Ibsen og vi står alle i gjeld til ham, sa Staalesen og pekte også på at det høsten 2012 ikke var krim blant de storselgende bøkene. Der fant man derimot Jon Michelets En sjøens helt, og de erotiske bøkene til E.L. James. -Mye skjønnlitteratur får like mye oppmerksomhet som krimmen, sa Staalesen.
Aslak Nore sa at han har et prinsipp når han skriver: -Jeg vil følge hjertet mitt og skrive om det jeg brenner for selv. Du vil alltid mislykkes om du skriver etter hva som selger. Jeg var soldat som ung og det har formet meg på et vis. Mitt hjerte har også alltid banket for guttebøkene jeg leste som ung, og jeg tenkte, hvorfor ikke kombinere det med den researchen jeg hadde? Man skriver om det som opptar en selv, og det er ikke noe problem å kombinere det med noe som kan treffe store lesergrupper, sa han.
Det ble også snakket om at det er en stor andel av krimleserne som er kvinner, noe man lett kunne se av publikum på de ulike arrangementene på Krimfestivalen. Andelen krim som henvender seg til menn har likevel vokst. Staalesens erfaring var at han garantert hadde flere kvinnelige enn mannlige lesere. - Jo Nesbøs enorme suksess har sin årsak i at hans bøker appellerer til alle kvinnene og alle de mennene som leser en bok i året. Klarer man å tiltrekke seg alle disse leserne, da har du en bestselger.
Nore tok for seg True Crime - bøker, bøker som kombinerer krimsjangerens spenning med virkelige hendelser. Det er en sjanger som ofte forbindes med mannlige lesere. Han skulle gjerne sett at flere kombinerte krim og sakprosa, og strebet mot å skape noe nytt. -Utfordringen bør gå til de forfatterne som ikke skriver krim. Hvorfor ikke prøve og skape en fortelling som er spennende, tett og henter elementer fra andre sjangere? Hvorfor ikke skrive en emothriller som er Knausgårdsk? Det handler bare om å være god nok, og det er vanskelig, sa han.
Bjørnstad var opptatt av hva krim kan bety for lesing generelt. -Det positive er at krimmen holder oss festet til ordet. Så lenge krimbøkene kommuniserer med leserne, ser jeg det som en kolossal verdi, sa han.
Staalesen snakket om den gode historien. - Som leser liker jeg å lese en bok med en god fortelling. Leserne vil ha gode fortellinger, og de finner du ikke i den andre litteraturen. Litteratur handler om å sitte rundt bålet og dele fortellingen, sa han, før han til slutt fikk konkludere debatten vedrørende om krim er littraturens død eller redning: - Krimmen er med på å finansiere den andre litteraturen. Uten krim dør litteraturen, sa han.
Etter denne interessante seansen, forflyttet vi oss til teaterkjelleren på Centralteateret, hvor Asbjørn Slettemark, som driver bloggen OP-5 sammen med Aslak Nore, skulle snakke med forannevnte Nore og Tom Rob Smith om den morderne agentromanen.
Det ble snakket om hva som har skjedd med de klassiske spionene i litteraturen, og at det er sannsynlig at vi får et oppsving i denne typen litteratur. Mennesker har alltid et ønske om å få vite hva som har skjedd, og lese om forbrytere. Filmer som Argo og Zero Dark Thirty ble ofte nevnt.
Alle filmene som har handlet om Irak har vært Box Office fiaskoer, og det har vært vanskelig å finne et lysglimt i dem. Zero Dark Thirty har et lysglimt på slutten Men hvis Bin Laden ikke hadde blitt tatt, ville nok ikke filmen blitt er en like stor suksess, mente Nore og Smith. Manusforfatterne hadde en åpen slutt i filmen, det var meningen at den skulle fokusere på jakten på Bin Laden. Da han ble skutt, ble slutten endret.
-Det handler noe om nærhet til hendelsen, sa Nore. -Jo fjernere vi står til en hendelse, jo lettere vil vi se noe overraskende. Akkurat nå er det få gode thrillere som utkommer om jakten på terrorister og krigen mot terror. Det handler om å finne et lysglimt i mørket når man skriver om ting som dette. Kan du fortelle noe positivt om menneskeheten, har du en suksess, mente Nore.
Tom Rob Smith har skrevet spionthrillere fra Russland under den kalde krigen. -De elsker krim i Russland, men de er litt skeptiske til vestlige forfattere og lurer ofte på om det finnes fordekt kritikk av nåtidens Russland i deres romaner, sa han, og fortalte litt om planene for å gjøre Barn 44, hans debutroman, om til film. Ridley Scott skal regissere filmen, og Richard Price skriver manuset. Tidlig i prosessen var det meningen at Leonardo DiCaprio skulle ha hovedrollen i filmen. Så kom det til et punkt hvor Hollywood ble veldig nervøse for mørke filmer, og filmplanene ble lagt på is. Nå er de tatt frem igjen, og denne gangen er det meningen at Tom Hardy skal spille hovedrollen ved siden av Naomi Rapace. Filmingen starter i mai i år.
Samtalen gled også inn på James Bond og Jason Bourne, og det ble vist til forskjellen mellom bøkene om Bond, hvor karakteren Bond kommer mer til sin rett, og filmatiserngene av bøkene. Forøvrig er Nores favorittagent gjennom alle tider Carl Gustav Gilbert Hamilton og Tom Rob Smith holder en knapp på Mr Verloc i The Secret Agent av Joseph Conrad.
Et meget interessant arrangement som også gjorde meg veldig nysgjerrig på bøkene til Smith. Barn 44 ble med meg hjem fra festivalen.
På fredagen deltok jeg på et arrangement hvor Tom Egeland presenterte forfatterne av nye krimromaner. Det kommer bilder og stikkord fra dette i morgen.
Labels: agentromaner, Agnes Moxnes, Asbjørn Slettemark, Aslak Nore, Barn 44, En Norsk Spion, Gunnar Staalesen, Ketil Bjørnstad, Krimfestivalen, krimuker 2013, Nils Nordberg, Tom Rob Smith