Bokelskerinnen intervjuer: Margit Walsø

Foto: Christian Elgvin


Margit Walsø er opprinnelig fra Sunndalsøra, men er i dag bosatt i Oslo med mann og barn. Hun har utdannelse fra både vitenskap og litteratur ved Universitet i Oslo, og har lang erfaring fra forlagsbransjen. I over tolv år arbeidet hun som redaktør i Det Norske Samlaget, hvor hun også har vært forlagssjef. I 2011 begynte hun som direktør for Norwegian Literature Abroad, NORLA.

Ved siden av å formidle andres litteratur, skriver også Walsø selv. Hun er svært opptatt av historie, og spesielt Opplysningstiden og Frankrike. Dette har også preget utgivelsene hennes. Hun debuterte i 2007 med den historiske romanen Kjære Voltaire, en historie om matematikeren Emilie du Chatelet og hennes kjærlighetsforhold til den franske filosofen Voltaire. Flere kritikere kalte romanen "imponerende, blant annet NRKs anmelder. Denne høsten er Walsø igjen aktuell med en historisk roman, Dronningens løfte:


I Dronningens løfte har Walsø nok en gang hentet stoff fra Frankrike. Hun skriver om den franske dronningen Marie Antoinette, og hennes forhold til den svenske riksmarskalken Axel von Fersen. Parallelt med denne historien får vi fortellingen om historikeren Alma Söderhjelm, som på slutten av 1800-tallet reiser til Frankrike og finner gamle brev og dagbøker som har tilhørt von Fersen.

Jeg har intervjuet Walsø og i intervjuet kan du blant annet lese om hvordan hun fikk ideen til Dronningens løfte, og hvorfor hun er så opptatt av nettopp Frankrike:

Du har nylig utkommet med din andre; Dronningens løfte. Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?

Min første roman er satt i den franske opplysningstiden, et aristokratisk miljø i Paris med vitenskapskvinnen Emilie du Châtelet og filosofen Voltaire som hovedpersoner. I den nye romanen hadde jeg lyst til å bevege meg nærmere revolusjonen og de dramatiske begivenhetene som avskaffet den gamle verden. Sophia Coppolas interessante film om Marie Antoinette fra 2006 trigget nysgjerrigheten min, mest på grunn av hva filmen ikke sier noe om – hvordan opplevde den siste franske dronningen de dramatiske årene fra kongefamilien ble tvunget til å forlate Versailles i 1789 og fram til den skjebenesvangre slutten. Jeg begynte å lese og researche; litteratur, brev, dagbøker, og kom gjennom dette over den andre kvinnen jeg skriver om, Alma Söderhjelm. Hun var en finsk historiker som hundre år etter revolusjonen, skrev og forsket på den franske kongefamilien og Axel von Fersen. Det lar jeg henne gjøre i romanen også. Etter et par års lesing, begynte jeg å skrive på romanen for fem år siden, og den har blitt til innimellom jobb og familieliv.

I romanen handler det blant annet om den franske dronningen Marie Antoinette, en kvinne som aldri har sluttet å fascinere verken lesere eller historikere. Hva er grunnen til din fascinasjon for henne, og for at du ønsket å bruke henne i din roman?

Mange romaner handler om vanlige mennesker, som gjennom en litterær skildring av et gjenkjennelig hverdagsliv likevel trer frem som uvanlige, individuelle og interessante. Jeg fascineres også av de uvanlige menneskene, skjebnene som får unike livsløp ulikt de aller fleste av oss, mennesker som forandrer verden eller selv blir forandret av store historiske omveltninger. Marie Antoinette er nettopp en slik karakter. Men jeg ville ikke se henne som symbol, fjern og opphøyet, men som en karakter som reagerer menneskelig på det som skjer rundt henne. Hun håper, tror og tviler, er usikker og frykter forandringene hun blir utsatt for. Hun prøver å ta vare på sine nærmeste, familie, barn og venner, men forstår ikke rekkevidden av det som er i ferd med å skje. Hennes bakgrunn var helt spesiell, for som datter av den østerrikske keiserinnen Maria Theresia var hun født til én oppgave: å giftes bort til et av de europeiske kongehusene. Så hvordan påvirker det henne som individ når den verden hun kjenner raser sammen rundt henne?

Ble du overrasket over elementer i dronningens liv, da du gjorde research til romanen din?

Modernitetens utvikling fram til vår tid handler mye om individets frihet. Til tross for et liv i svimlende overflod, ble jeg slått av Marie Antoinettes totale mangel på frihet etter vår målestokk, både før og under revolusjonen. Livet hennes var staket ut for henne, hun hadde en klar rolle å fylle. Vår modell for familieliv i dag var også ukjent i aristokratiets dager, da avstanden mellom foreldre og barn ofte var stor. Men under revolusjonen havnet kongefamilien i et indre eksil, de mistet venner og familiemedlemmer rømte til utlandet. Noen få trofaste ble igjen, som den svenske adelsmannen Axel von Fersen, men ellers hadde de bare hverandre; Marie Antoinette og kongen Louis og de to barna, Louis Charles og Marie Thérèse. Marie Antoinette oppdaget at barna ble hennes største kilde til livsmot og et stort håp om å overleve katastrofen.

Marie Antoinette blir ofte fremstilt som både grunn og bortskjemt i fremstillinger av henne. Hva tror du er årsaken til denne nedsnakkingen av henne?

Vi kan gjerne se henne som bortskjemt, men det er sett fra vårt ståsted i dag. Marie Antoinettes personlighet var et resultat av oppdragelsen til den oppgaven hun fikk, som gikk ut på å bli Frankrikes dronning. Viktigere er det at kongefamilien ble taperne, det var revolusjonen som vant, og det er seierherrene som definerer historien. Marie Antoinette var utlending, fra Østerrike, og symbolet på alt som var galt i Frankrike, og ble beskyldt for å lede kongen på gale veier. Men det er en overflatisk og alt for enkel forklaring på hvorfor det gikk så galt i Frankrike. Syndebukkstempelet har blitt videreført opp gjennom årene, som fordommer ofte blir.

Du har nevnt i intervjuer at du har et sterkt forhold til Frankrike. Hva er det med Frankrike som gjør dette landet så spesielt for deg?

Det startet som et ønske om å lære fransk, noe som åpnet for et møte med fransk historie, kultur og litteratur. 1700-tallet og opplysningstiden i Frankrike fikk forgreninger i mange land, og revolusjonen er et fortettet uttrykk for samfunnsendringer og viser hva enkeltmennesker kan få til. Frankrike har gått foran på mange områder, og Paris er en by som på en gang viser frem alt dette som Frankrike har stått for.

Du har arbeidet med litteratur i en årrekke, blant annet som forlagssjef i Samlaget. Hvor viktig har disse erfaringene vært i ditt virke som forfatter?

Da jeg begynte i forlag, trodde jeg ikke at jeg skulle skrive selv, men å arbeide med andres tekster gav meg etter hvert lyst til å skrive, og har gitt meg det meste av det jeg kan om håndverket og har slik fungert som min skriveskole. Men for meg føltes det naturlig å finne et stoff å skrive om i det franske.

Den historiske romansjangeren står sterkt i Norge, og du har allerede fått flere gode tilbakemeldinger for boken din. Hva tror du er grunnen til at vi nordmenn elsker historiske romaner?

Vi leser historie for å forstå fortiden, men også for å forstå hvem vi er i dag. Den historiske romanen gir mulighet ikke bare til å forstå hva som skjedde, men hvordan det virket på mennesker. Den historiske romanen er opptatt av mennesker og menneskenes følelser og gir kunnskap om helt andre tider og steder enn de vi lever i her og nå. Dette fenger mange lesere.

Hvilke forfattere er dine favoritter, og hvem blir du mest inspirert av?

Bergljot Hobæk Haff, A.S Byatt, Hilary Mantel, Per Olov Enquist, Tracy Chevalier og Orhan Pamuk er noen av mine favoritter!

 Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Margit Walsø. 

 Dronningens løfte har allerede fått flere omtaler i bloggosfæren. Bokvrimmel var til stede på lanseringen, og skrev om det arrangementet her. Beathe har anmeldt boken her. Du kan lese utdrag fra romanen her.

Labels: , , , , , , , ,